Med tre CrossFit Games-konkurrenter i serien Masters Fitness Collective 2020, tenkte ikke Carol Mezen nødvendigvis at hun kunne vinne kvinnedivisjonen for kvinner 45-49 år var realistisk.
“Ærlig talt trodde jeg ikke at jeg skulle vinne. Jeg så på konkurransen jeg hadde. Jeg håpet, jeg håpet på podium, og jeg følte at jeg kunne presse hardt nok til å være der oppe med dem, men jeg var ikke trygg nok på mine evner på tvers av de forskjellige testene vi fikk til at jeg kunne holde meg konsistent nok til å vinne, ”sa 46 år gamle Mezen, som trener på Kitsap CrossFit i Poulsbo, WA, og kan skryte av en £ 280. bakre knebøy og en 340 lb. markløft.
Men det var akkurat det Mezen gjorde.
På vei inn i den siste konkurransedagen var Mezen - som savnet kvalifiseringen til den nå avlyste CrossFit Games Masters-konkurransen i sommer med bare to plasser - på andreplass, bak spillutøveren Julie Rappaport.
"Jeg hadde trengt å slå henne på begge begivenhetene den dagen for å vinne på det tidspunktet," sa Mezen. Men da Rappaport trakk seg på grunn av en kneskade, utnyttet Mezen seg og befant seg på toppen av pallen på slutten av dagen.
Selv om Mezen forblir ydmyk, sa Rappaport dette om konkurrenten: “Carol er en solid idrettsutøver med mye grus og hjerte. Hun er en fortjent vinner.”
Nå som du har denne seieren under beltet, er du tryggere på at du kan komme til CrossFit Games neste sommer?
Mezen: Jeg er ikke sikker. Det bekreftet at jeg har evnen, hvis jeg finner tid til å legge ned arbeidet, så det er en slags balansegang for meg. Jeg antar at det er for alle, men med karrieren min kan det være vanskelig. Men jeg er mer trygg på mine evner enn jeg noen gang har vært når det gjelder potensialet mitt. For tjue år siden hadde jeg aldri trodd at jeg var i stand til noe av dette. Jeg var mer opptatt av å løpe og trente ikke noen vekttrening da.
Hva er karrieren din??
Mezen: Jeg er brannmannspersonell, så jeg gjør skift på 48 timer. Noen ganger betyr det at du ikke kan trene i det hele tatt de 48 timene, men det avhenger av hvordan de faller og hva slags samtaler du får. Noen ganger er jeg veldig sliten på slutten, og andre ganger kan jeg trene på skift eller gå på treningsstudio rett etter et skift, men søvnmangel påvirker definitivt trening.
Hvordan var treningen din under COVID-låsingen?
Mezen: Jeg har et ganske velfylt garasjegym hjemme, så jeg gjorde mitt beste for å trene hjemme så mye som mulig, men åpenbart med COVID ble jobben min endret når det gjaldt etterspørsel etter meg, men jeg sørget likevel for å få treningsøkter fordi det er en stor del av terapien for meg. Det hjelper meg å takle den mentale siden av å gi slipp på ting som skjer i jobben min - det hjelper meg å frigjøre meg fra ting som død og skade jeg er vitne til i karrieren min, så det er veldig mye terapi for meg.
Du sa at du var løper og 30 kilo lettere før du gjorde CrossFit. Var det vanskelig for deg som kvinne å pakke hodet rundt med å få vekt og styrke?
Mezen: Kanskje litt i begynnelsen. Men da jeg begynte med brannslukking, var jeg 30 kilo lettere, og jeg klarte nesten ikke den fysiske testen. Jeg skjønte tidlig i prøvetiden at jeg trengte å ta på meg muskler, så det ble en veldig stor del av fokuset mitt i 2009. Og på et tidspunkt begynte jeg å glede meg over å bli sterkere. Det var morsomt å rengjøre mer vekt, eller rygg knebøy eller markløft mer vekt. Jeg er større, men jeg tror ikke jeg ser 30 kilo tyngre ut, og jeg bruker ikke skalaen mye. Etter å ha hatt en spiseforstyrrelse på videregående, måtte jeg lære å ikke se på eller gå på en skala, og bare fokusere på å være sunn. Og så fortsetter de å si: 'Uansett hva du gjør, fortsett å gjøre det. Du er i fantastisk form.'”
Hva liker du med å konkurrere?
Mezen: Jeg liker veldig godt å finne hvor langt jeg kan presse meg selv, og det gjør du egentlig bare i konkurranse til maksimalt nivå. Og så er kameratskapet med de andre kvinnene et annet stort stykke. I karrieren jobber jeg med en haug med menn, så en stor prosentandel av livet mitt er liksom å være en av gutta, noe som er greit, og jeg er komfortabel med det, men å konkurrere er en mulighet til å være rundt kvinner med en lignende tankesett, og som er på samme måte drevet, så det handler mindre om å sammenligne oss med hverandre og mer om å løfte hverandre opp. Det er en ganske fantastisk atmosfære, og så mye som jeg blir engstelig og nervøs, er det noe med å innse hvor mye du kan gjøre som gleder meg. Det er den eneste gangen du virkelig gjør det. På trening presser du, men konkurranse sparker det helt sikkert opp enda et hakk.
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.