Hvor ofte hører du utsagnet "Det er all genetikk" når det gjelder løft eller atletiske anstrengelser? Gjennom internettfora, oppslagstavler og i forskjellige atletiske omgivelser overalt debuterer utsagnet ganske ofte, men ny forskning begynner å stille spørsmål ved den logikken mer og mer.
Hver dag i genetiske og muskelfokuserte forskningsinnstillinger beveger vi oss trinn nærmere forståelsen av kroppen og hvor smidig den er. Hvis du er i leiren og tenker at genetikken din er et forutbestemt spor for atletiske evner, så les videre. Ny forskning skyver konvolutten for det vi vet om genetikkens smidighet.
Forleden snakket jeg med Dr. Andy Galpin (en av forfatterne på casestudien) om muskelfibre for en artikkel, og et av temaene vi traff på var funnene i cast-studien nedenfor. Forskere fulgte to monozygotiske tvillinger som hadde veldig forskjellige atletiske eksponeringer i over 30 år. Forskernes mål var å utforske ideene om tilpasningsevne og arvelighet for flere biomarkører hos de 52 år gamle monozygotiske tvillingene.
Monozygotiske tvillinger deler over 99% av de samme genene, så forskerne ønsket å vurdere hvordan hver tvillings livsstil i løpet av sitt voksne liv påvirket ting som antropometri, kardiovaskulær helse, skjelettmuskulatur, styrke, kraft og molekylære markører for muskelhelse.
I en pressemelding publisert av San Francisco State University skriver de at hver tvilling angivelig har spilt en rekke idretter på videregående, men endte med å ta radikalt forskjellige treningsorienterte livsstiler i løpet av sitt voksne liv. Den ene tvillingen ble lastebilsjåfør med en mer stillesittende livsstil, mens den andre begynte å løpe og ble en triatlet.
Det er her forskningen blir veldig interessant og gir mye innsikt i hvor smidig kroppen kan være. Samlet uttrykte tvillingen som utholdenhetstrenet regelmessig flere helseforskjeller. Når det gjelder muskelfibersammensetning, den utholdenhetstrente tvillingen hadde 55% mer MHC I (langsom rykning) og mindre MHC IIa (rask rykk) muskelfibre, som kan tjene som et forslag til hvor mye muskelfibrene våre kan egentlig tilpasse seg stimuli på dem. Denne undersøkelsen antyder at de er mye mer formbare enn tidligere oppfattet.
I tillegg og til kanskje ingen overraskelse hadde den utholdenhetstrenede tvillingen en høyere VO2 max, anaerob utholdenhet, relativ sykkelkraft, aerob kapasitet og hadde en lavere kroppsfettprosent og kroppsvekt. Omvendt skjønt, den utrente tvillingen hadde bedre muskelstyrke, størrelse og hadde litt bedre muskelkvalitet. Forskerne antydet at dette kan være på grunn av økt kroppsfett og større prosentandel av raske trekkfibre den stillesittende tvillingen hadde.
James Bagley assisterende professor i kinesiologi ved San Francisco State University, en medforfatter av studien sa i artikkelen ovenfor, “Det viser at genene dine ikke er en cop-out. Hvis foreldrene dine for eksempel er overvektige, kan det være vanskeligere for deg å komme i form, men denne studien viser at det ikke er umulig.”
Med denne undersøkelsen blir ideen om genetikk som en helt begrensende faktor i atletisk evne og livsstil mer nyansert enn noen gang. Denne undersøkelsen er noe av det første i sitt slag, ettersom varigheten (30+ år) er mye lenger enn det som tidligere har blitt sett, og muskelfibersammensetningene varierte mye større enn hva andre studier har vist.
Forskere planlegger å følge opp tvillingene hvert femte år, så det blir veldig interessant å se resultatene etter hvert som tiden går. Fra studien ovenfor og min nylige samtale med Dr. Galpin, muskelfibrene våre er mye mer formbare enn det som normalt oppfattes.
Ingen har kommentert denne artikkelen ennå.